Er OSS obligatorisk for norske selskaper?

Nei, OSS er frivillig. Alternativet er å registrere seg lokalt for MVA i hvert forbruksland, noe som raskt blir tungt. Trenger du uansett lokal registrering, hjelper vår tjeneste for skatterepresentasjon deg å håndtere forpliktelsene riktig.

Hva er forskjellen på IOSS og VOEC?

IOSS gjelder varer importert til EU-forbrukere opptil 150 €. VOEC gjelder lavverdivarer solgt til norske forbrukere. Skal du selge inn til Norge, er det VOEC-ordningen som er relevant, ikke IOSS.

Trenger jeg norsk MVA-registrering i tillegg?

Det avhenger av hvor du selger og lagrer. Selger du også i Norge, gjelder de norske reglene for MVA i Norge parallelt med EU-ordningene. De to systemene må holdes atskilt.

Hvilken MVA-sats skal jeg bruke i OSS?

Satsen i kundens forbruksland, ikke din egen. Selger du til en tysk forbruker, bruker du tysk sats. Dette er en av de hyppigste feilene i OSS-meldinger.

Kan jeg bruke ett OSS-nummer for alt?

Nei. Union scheme bruker ditt eksisterende nasjonale MVA-nummer, mens Non-Union OSS og IOSS gir egne numre. Driver du både vare- og tjenestesalg, kan du trenge flere registreringer.

OSS og IOSS for EU-MVA: guide for norske bedrifter

Hva er OSS-ordningen for EU-MVA?

OSS (One Stop Shop) er en frivillig EU-ordning som lar deg deklarere og betale MVA for visse grensekryssende B2C-salg gjennom én enkelt portal. I stedet for å registrere deg for MVA i hvert land der kundene dine bor, registrerer du deg i ett identifikasjonsmedlemsland og sender én samlet melding derfra. Hvilke satser som gjelder per land, finner du i oversikten over MVA-satser i EU.

Ordningen ble innført 1. juli 2021 som en utvidelse av den tidligere MOSS-ordningen for digitale tjenester. Samme dato falt EU-fritaket for importerte småforsendelser under 22 € bort, slik at all import nå er MVA-pliktig.

OSS dekker tre underordninger : Non-Union scheme for tjenester levert av selskaper utenfor EU, Union scheme for fjernsalg av varer internt i EU, og Import scheme (IOSS) for varer importert til EU-forbrukere. Hvilken som gjelder, avhenger av hva du selger og hvor varene befinner seg.

OSS, IOSS eller VOEC: hvilken ordning gjelder?

Velg ordning ut fra hva du selger og hvor varene ligger ved salgstidspunktet. Tabellen under gir deg svaret raskt:

Du selger digitale tjenester B2C til EU-forbrukere → Non-Union OSS · EU-MVA på tjenester, samlet i ett EU-land
Du selger varer som allerede ligger i EU (eget lager, EU-etablering) → Union OSS · Fjernsalg av varer internt i EU
Du sender varer fra Norge til EU-forbrukere, verdi ≤ 150 € → IOSS · EU-MVA krevet inn i checkout ved import
Du sender varer fra Norge til EU-forbrukere, verdi > 150 € → Ordinære importregler · IOSS gjelder ikke, lokal MVA/importør må vurderes
Du selger varer fra utlandet til norske forbrukere → VOEC · Norsk ordning, ikke en EU-ordning

Kan norske selskaper bruke OSS?

Ja, men hvilken OSS-ordning avhenger av hva du selger, og Norges posisjon utenfor EU endrer vurderingen. Et norsk selskap er ikke etablert i EU, og det styrer både valg av ordning og valg av identifikasjonsmedlemsland.

Non-Union OSS passer når et norsk selskap leverer B2C-tjenester med beskatningssted i EU, for eksempel et SaaS-abonnement til privatpersoner i Tyskland eller Frankrike. Da kan du samle all EU-MVA i ett land.

Union OSS er aktuelt når varene dine allerede ligger i EU, typisk fordi du har et lager der. Selger du derimot varer som sendes direkte fra Norge, peker situasjonen som regel mot IOSS eller ordinære importregler, ikke vanlig Union OSS. Dette er et punkt mange tar feil av.

Når bør en norsk nettbutikk bruke IOSS?

IOSS er aktuelt når du sender varer fra Norge til EU-forbrukere med en reell verdi på 150 € eller mindre per forsendelse. Med IOSS krever du inn riktig EU-MVA allerede i checkout, og kunden slipper overraskende avgifter og gebyrer når pakken kommer fram.

I praksis betyr det at du oppgir IOSS-nummeret på tolldeklarasjonen, beregner MVA-satsen i kundens forbruksland, og rapporterer alt i én månedlig IOSS-melding.

IOSS kan ikke brukes i tre tilfeller:

Forsendelser med verdi over 150 €
Varer som er pålagt særavgift (alkohol, tobakk)
Når du heller velger ordinær import med en importørstruktur i EU

Hva betyr 10 000 euro-grensen?

Terskelen på 10 000 € gjelder kun selgere som er etablert i EU, ikke et norsk selskap uten EU-etablering. For EU-etablerte selgere er det en felles grense for visse fjernsalg av varer internt i EU og for digitale tjenester (TBE): under grensen kan du fakturere med hjemlandets MVA, over grensen gjelder forbrukslandets MVA og OSS blir relevant.

For et norsk selskap er logikken en annen. Så snart du har et lager eller en etablering i et EU-land, må du vurdere lokal MVA-registrering der varene fysisk ligger, og deretter Union OSS for selve fjernsalget videre til andre EU-land.

Slik registrerer du deg for OSS eller IOSS

Registreringen følger fem steg, og det viktigste valget er hvilket medlemsland du registrerer deg i.

Avklar om salget er B2C eller B2B. OSS/IOSS gjelder B2C. B2B følger normalt reverse charge eller lokale regler.
Kartlegg hvor varene ligger ved salget: i EU, utenfor EU, eller på norsk lager. Dette avgjør om Union OSS, IOSS eller importregler gjelder.
Velg riktig ordning (Non-Union, Union eller IOSS) ut fra steg 1 og 2.
Velg identifikasjonsmedlemsland. For norske selskaper uten etablering er dette et strategisk valg ut fra vareforsendelsesland eller mellommann.
Forbered selskapsopplysningene : juridisk navn, handelsnavn, kontaktinfo, eksisterende MVA-numre, bankopplysninger og en beskrivelse av varer eller tjenester.

Deklarering, betaling og oppbevaring

Etter registrering leverer du periodiske OSS- eller IOSS-meldinger og betaler MVA samlet til identifikasjonslandet, som fordeler beløpene videre til forbrukslandene. IOSS rapporteres månedlig, mens Union- og Non-Union OSS følger kvartalsvise perioder.

Du må levere melding selv i perioder uten salg, en såkalt nulmelding. Og du må oppbevare transaksjonsopplysningene i 10 år, slik at skattemyndighetene i forbrukslandene kan kontrollere dem.

Vanlige feil som kan koste dyrt

De fleste problemene jeg ser, kommer fra noen få gjentakende feil:

Å blande OSS/IOSS og VOEC : den ene gjelder EU-MVA, den andre import til Norge.
Å bruke Union OSS for varer sendt direkte fra Norge : det peker som regel mot IOSS eller importregler.
Å bruke IOSS for varer over 150 € eller varer med særavgift.
Å tro at OSS fjerner lokal registrering når du har lager, FBA eller fast etablering i et EU-land.
Å bruke hjemlandets MVA-sats i stedet for satsen i kundens forbruksland.

Praktiske eksempler for norske bedrifter

Eksemplene under viser hvordan valget faller ut i praksis:

Norsk SaaS-selskap selger abonnement til privatpersoner i Tyskland, Frankrike og Spania → Non-Union OSS samler all EU-MVA i ett land.
Norsk nettbutikk sender varer under 150 € direkte fra Norge til EU-forbrukere → IOSS lar deg kreve inn MVA i checkout (mellommannskrav må avklares).
Norsk nettbutikk sender varer over 150 € fra norsk lager → IOSS gjelder ikke, ordinære importregler og eventuell importørstruktur må vurderes.
Norsk selskap med lager i Sverige selger derfra til flere EU-land → Union OSS for fjernsalget, men svensk MVA-registrering for selve lageret.
EU-selskap selger til norske forbrukere → EU OSS/IOSS løser ingenting her, det er VOEC og Skatteetatens regler som gjelder.

Har du nettbutikk på Shopify, WooCommerce eller PrestaShop, er det mulig å konfigurere MVA-beregning og OSS/IOSS direkte i plattformens innstillinger – men reglene varierer og bør verifiseres mot dine faktiske salgsstrømmer.

Skal du selge til forbrukere i EU og vil sikre at du velger riktig ordning fra start? Kontakt oss, så kartlegger vi flytene dine og setter opp OSS, IOSS eller lokal registrering der det faktisk trengs.

Sjekk også: fakturere eksport netthandel · selge i Europa med EFN · hva er dropshipping