Hva er den faste tollen på 3 €
Den faste tollen er et fast beløp på 3 € som EU legger på småpakker med lav verdi når de importeres direkte fra et tredjeland til en forbruker i EU. Den gjelder pakker med en varenverdi på 150 € eller mindre, altså akkurat de forsendelsene som tidligere gikk tollfritt inn i EU. Beløpet er en ren konstant: det er 3 €, verken mer eller mindre per varenummer, uavhengig av valutakurs og uavhengig av hvilken MVA-ordning du bruker.
Tollen er hjemlet i forordning (EU) 2026/382 og er innført som en midlertidig løsning i påvente av den store tollreformen. Den erstatter ikke importmomsen, den kommer i tillegg til den. Kunden i EU betaler fortsatt importmoms etter satsen i sitt eget land, og oppå det ligger nå den faste tollen.
Behandle de 3 € som en fast enhetskostnad per varenummer i kalkylen din, på samme måte som frakt. Da unngår du å bli overrasket når pakken inneholder flere ulike produkttyper.
Per varenummer, ikke per pakke
Det viktigste å forstå er at tollen beregnes per varenummer, ikke per pakke og ikke per vare. Et varenummer er en tolltariff-underposisjon (HS-koden som klassifiserer produktet). Sender du fem eksemplarer av det samme produktet, er det fortsatt ett varenummer og dermed 3 €. Sender du to forskjellige produkttyper i samme pakke, er det to varenummer og dermed 6 €.
Her er hvordan det slår ut i praksis:
| Innhold i pakken | Antall varenummer | Fast toll |
|---|---|---|
| 5 like t-skjorter | 1 | 3 € |
| 1 t-skjorte + 1 klokke | 2 | 6 € |
| 3 ulike varenummer | 3 | 9 € |
Jo mer variert en pakke er, desto dyrere blir den. En «bland selv»-kurv med mange ulike produkttyper kan raskt bli kostbar. Vurder produktmiksen i det enkelte varenummeret før du fastsetter prisen.
Hvorfor EU innførte den
EU innførte den faste tollen for å håndtere en eksplosjon i antall lavverdipakker fra tredjeland. Volumet av småpakker inn i EU har vokst kraftig, drevet av direkte netthandel fra land utenfor unionen, og det gamle tollfritaket for pakker under 150 € skapte både et tap av inntekter og et ujevnt konkurransefelt.
Ifølge Europakommisjonen kom rundt 4,6 milliarder lavverdiforsendelser inn i EU i 2024 — omtrent 12 millioner om dagen, dobbelt så mange som året før — og i 2025 nådde tallet nesten 5,9 milliarder, 91 % av dem fra Kina. Kommisjonen anslår at opptil 65 % av forsendelsene er underverdsatt ved fortolling, og målrettede EU-kontroller i 2025 fant at over 60 % av de kontrollerte produktene ikke oppfylte EUs sikkerhetskrav.
Målet er todelt: å bidra til å finansiere tollkontrollen av den enorme pakkestrømmen, og å jevne ut konkurransen mellom aktører innenfor og utenfor EU. Tollfritaket ga et fortrinn til selgere som sendte direkte fra tredjeland, mens varer som allerede lå på lager i EU bar sine ordinære kostnader. Den faste tollen er et første steg mot å lukke det gapet, i påvente av den fullstendige reformen i 2028.
Den faste tollen er en overgangsordning. EUs tollreform ble vedtatt 16. september 2026 og innføres gradvis. Den flytter blant annet ansvaret for tollen over på plattformer og markedsplasser, som blir «importører for fjernsalg».
Fra når og i hvilke land
Den faste tollen gjelder fra 1. juli 2026 og er innført som en overgangsordning fram til 1. juli 2028. Den gjelder i alle 27 EU-landene, uten unntak, uansett hvilket EU-land pakken din ankommer først. Sender du til en kunde i Sverige, Tyskland eller Spania, gjelder det samme prinsippet.
Ved siden av selve tollen gjelder et gebyr til fra 1. november 2026. Tabellen skiller de to:
| Tiltak | Beløp | Status |
|---|---|---|
| EU fast toll | 3 € per varenummer | I kraft fra 1. juli 2026 |
| EUs behandlingsgebyr (Union Handling Fee) | 2 € per varenummer, uten verdigrense | Vedtatt, gjelder fra 1. november 2026 (delegert forordning (EU) 2026/2152) |
Behandlingsgebyret på 2 € er nå vedtatt. Regn med 5 € per varenummer (3 € toll og 2 € gebyr) på pakker til og med 150 €, og 2 € per varenummer over det, pluss moms. Gebyret refunderes aldri, heller ikke når kunden returnerer varen.
Hvem betaler
Den faste tollen skyldes av deklaranten, ikke av forbrukeren. Deklaranten er den som står ansvarlig for tolldeklarasjonen ved import: det kan være deg som selger, importøren, IOSS-innehaveren eller en indirekte representant som opptrer på dine vegne. Tollmyndighetene krever altså ikke kunden for de 3 €, men selgeren kan velte dem over på kunden, enten i prisen på nett eller ved levering, når transportøren krever dem inn før pakken leveres.
I praksis betyr det at kostnaden lander hos deg som norsk selger, med mindre du har lagt den inn i prisen eller i fraktberegningen. Tollen kommer i tillegg til importmomsen, den erstatter den ikke. Bruker du en importmoms eller utsatt avregning-løsning i EU, endrer ikke det på at de 3 € per varenummer fortsatt påløper.
Den er også uavhengig av hvilken MVA-ordning du benytter. Enten du bruker IOSS (importordningen), en særordning eller vanlig standard MVA-håndtering, gjelder den faste tollen på samme måte. Trenger du å avklare hvordan tollen og momsen samspiller for din modell, kan en MVA-representant i EU sette opp flyten riktig fra start.
Bestem tidlig hvem som skal stå som deklarant for dine forsendelser. Det avgjør hvem som formelt skylder tollen, og det påvirker hvordan du bør prise inn kostnaden og hvordan du unngår at kunden blir belastet uventet.
Hvilke salg og plattformer omfattes
Det avgjørende er opprinnelsen til forsendelsen, ikke hvilken plattform du selger på. Utløseren er at pakken sendes direkte fra et tredjeland (som Norge) til en forbruker i EU, med en verdi på 150 € eller mindre. Selger du via egen nettbutikk, via en markedsplass eller via flere kanaler samtidig, er det den fysiske forsendelsesveien som avgjør.
Derfor rammes de samme forsendelsene uansett kanal: pakker som sendes direkte fra tredjeland via markedsplasser som Temu, Shein og AliExpress, men også dine egne salg via Amazon dersom varen faktisk sendes fra Norge og inn i EU. Det er ikke merket på plattformen som teller, det er hvor pakken starter reisen.
Motsatt: ligger varen allerede på et lager inne i EU når den selges til forbrukeren, er forsendelsen ikke lenger en direkteimport fra tredjeland, og den faste tollen på 3 € gjelder ikke for det enkelte salget. Det er nettopp dette skillet som gjør lagerplassering til et strategisk valg (mer om det lenger ned).
To identiske ordrer kan få helt ulik behandling. Sendes t-skjorten fra Oslo til en kunde i Sverige, påløper 3 €. Sendes den samme t-skjorten fra et lager i EU til den samme kunden, gjør den ikke det.
Trengs en ny tolldeklarasjon
Ja, lavverdiimport til EU krever i praksis en forenklet tolldeklarasjon, og den faste tollen håndteres innenfor det systemet. For pakker under 150 € brukes gjerne en forenklet deklarasjon (den såkalte H7-datasettet), og bruker du IOSS for momsen, oppgis IOSS-nummeret i deklarasjonen slik at importmomsen er dekket. Jeg går ikke inn i steg-for-steg-prosedyrer her, fordi det praktiske oppsettet avhenger av speditøren din og av MVA-ordningen din, og det bør settes opp konkret for din situasjon.
Merk deg: fra 1. november 2026 skal tolldeklarasjonen ha produktidentifikatorer (PID) for hvert varenummer (delegert forordning (EU) 2026/1022): selgerens, markedsplassens eller plattformens produktreferanse, produsentens ikke-standardiserte referanse og, hvis den finnes, produsentens standardiserte identifikator. Ifølge EU-kommisjonen gjelder kravet fjernsalg på høyst 150 € og i utgangspunktet ikke B2B. Riktig klassifisering med korrekte tollkoder og varenummer blir samtidig enda viktigere, siden hele tollberegningen henger på antallet varenummer i pakken.
Ta opp PID-kravet med speditøren eller fulfilmentpartneren din nå, hvis det ikke allerede er gjort. Det er en teknisk endring som er enkel å håndtere når den planlegges, men som kan stoppe forsendelser hvis den overses.
EØS-opprinnelsesfritak: mulig, men ikke gratis
Varer med EØS-opprinnelse kan i prinsippet fritas for den ordinære tollen, men det er ingen enkel snarvei rundt de 3 €. For å påberope preferansetoll basert på opprinnelse må du levere en full tolldeklarasjon (ikke bare den forenklede lavverdideklarasjonen) og dokumentere opprinnelsen etter reglene. I tillegg forutsetter denne veien normalt at momsen håndteres utenfor IOSS.
Med andre ord: det du sparer på selve tollsatsen, betaler du i økt administrasjon. Full deklarasjon, opprinnelsesbevis og en annen momshåndtering er mer arbeid per forsendelse, ikke mindre. For enkelte varegrupper og volumer kan det likevel lønne seg, men det er en regnestykke-vurdering, ikke et automatisk fritak.
Fritaket gjelder bare tollen på 3 €. EUs behandlingsgebyr på 2 € per varenummer betales også for varer med EØS-opprinnelse, både med IOSS og ved ordinær fortolling (EU-kommisjonens veiledning).
Ikke anta at «norsk vare» betyr «tollfri vare». Opprinnelsesfritak krever dokumentasjon og en tyngre deklarasjonsprosess. Regn på den totale kostnaden per forsendelse før du legger om rutinene.
Lager i EU: ut av 3 €-ordningen
Den mest robuste måten å komme ut av 3 €-ordningen på er å ikke sende direkte fra tredjeland i det hele tatt, men å ha varene på lager inne i EU. Når varen allerede befinner seg i EU idet den selges til forbrukeren, er salget en innenlands EU-leveranse og ikke en direkteimport fra Norge. Da påløper ikke den faste tollen på 3 € per varenummer for det enkelte salget.
Dette er optimalisering, ikke omgåelse, og det er viktig å være ærlig om forbeholdet: varene må jo komme inn i EU først. Når du sender et bulk-parti inn til et EU-lager, bærer den importen fortsatt ordinære tollsatser og importmoms etter vanlige regler. Fordelen er at du betaler tollen én gang på et samlet parti, i stedet for 3 € i toll og 2 € i gebyr per varenummer på hver eneste småpakke, og at leveringstiden til kunden blir kortere.
En slik struktur krever at du har kontroll på MVA-registrering, vareoverføring til lager i EU og de løpende rapporteringspliktene i lagerlandet. Det er her mange norske selgere trenger hjelp til å sette opp flyten riktig, slik at besparelsen ikke spises opp av feil i momsbehandlingen.
Et tollager alene er ikke nok. En vare som selges til forbrukeren før den legges inn på lageret, er fortsatt fjernsalg med toll på 3 € og gebyr på 2 €, og EU-kommisjonen utvider regelen til varer som selges mens de ligger på lageret. Fortoll varene før du selger dem.
Hva kommer videre
Den faste tollen på 3 € er starten, ikke slutten. Fra 1. november 2026 gjelder to nye krav. EUs behandlingsgebyr (Union Handling Fee) på 2 € per varenummer, fastsatt i delegert forordning (EU) 2026/2152, rammer alle fjernsalg fra land utenfor EU, også over 150 €, har ingen sluttdato og ilegges moms. Samtidig blir produktidentifikatorene (PID) obligatoriske i deklarasjonen.
Størst er tollreformen, vedtatt 16. september 2026 (forordning (EU) 2026/2108). Den gjør nettplattformene til «importører for fjernsalg», ansvarlige for formaliteter og toll for salgene de formidler. Fra 1. juli 2028 blir EUs tolldatahub obligatorisk for netthandel, og overgangsordningen med 3 € avvikles hvis den ikke forlenges. Det kan endre hvem som formelt skylder tollen for salg via store plattformer, og det er verdt å planlegge for allerede nå hvis mye av volumet ditt går den veien.
Bygg prosessene dine slik at de tåler endring. Den som allerede har ryddig varenummer-klassifisering, en avklart deklarantrolle og et gjennomtenkt lageroppsett, vil håndtere 2028-reformen langt enklere enn den som improviserer.
Trenger du hjelp?
Den faste tollen på 3 € endrer regnestykket for enhver norsk nettbutikk som sender småpakker direkte til EU. Kostnaden i seg selv er håndterbar, men den samspiller med importmoms, MVA-registrering, varenummer-klassifisering og valget mellom direkteforsendelse og lager i EU. Det er i det samspillet feilene, og besparelsene, ligger.
Vi hjelper norske selgere med å sette opp MVA-flytene, lagerstrukturen og deklarantrollen slik at kostnadene blir forutsigbare og reglene overholdt. Slik bruker du de nye reglene som en optimalisering, ikke som en overraskelse.
Ofte stilte spørsmål
Er den faste tollen på 3 € det samme som VOEC?
Nei. VOEC er den norske ordningen for import av varer med lav verdi til Norge, altså varer som kommer inn til norske forbrukere. Den faste tollen på 3 € er et EU-tiltak som gjelder pakker som sendes inn i EU fra tredjeland. For deg som norsk selger til EU-kunder er det EU-tollen, ikke VOEC, som er relevant.
Betaler kunden min de 3 € ved levering?
Ikke overfor tollmyndighetene: tollen skyldes av deklaranten (deg som selger, importøren, IOSS-innehaveren eller din indirekte representant), ikke av forbrukeren. Du kan velte den over på kunden, i prisen eller via transportøren ved levering, men i praksis er dette en kostnad du bør prise inn på forhånd. Hvordan du fakturerer og håndterer momsen i tillegg kan en MVA-representant i EU hjelpe deg med å strukturere riktig.
Slipper jeg tollen hvis jeg bruker IOSS?
Nei. Den faste tollen er uavhengig av MVA-ordning. IOSS gjelder importmomsen på salg opptil 150 €, mens de 3 € per varenummer er en toll som kommer i tillegg. Du kan lese mer om hvordan OSS og IOSS fungerer for salg til EU, men vær klar over at ordningen ikke fjerner tollen.
Gjelder tollen for salgene mine på Amazon?
Det avhenger av hvor varen sendes fra. Sender du direkte fra Norge til en EU-kunde, gjelder den faste tollen. Ligger varen derimot på et Amazon-MVA og FBA-lager inne i EU når den selges, er det ikke en direkteimport fra tredjeland, og de 3 € per varenummer påløper ikke for det salget.
Hva teller egentlig som ett varenummer?
Et varenummer er en tolltariff-underposisjon, altså HS-koden som klassifiserer produkttypen. Fem eksemplarer av det samme produktet er ett varenummer (3 €). To ulike produkttyper er to varenummer (6 €). Riktig fastsettelse av tollkoder og varenummer er derfor avgjørende for hvor mye du faktisk betaler.
Kan jeg unngå tollen ved å ha lager i EU?
Ja, for salg fra et EU-lager er ikke en direkteimport fra tredjeland, og da gjelder verken 3 €-tollen eller gebyret på 2 € per salg. Men varene må inn i EU først, og det bulk-partiet bærer ordinær toll og importmoms. Riktig oppsett av vareoverføring til lager i EU med tilhørende MVA-registrering er nøkkelen til at det faktisk lønner seg.
Betaler jeg norsk MVA på disse salgene?
Nei. Norsk utførsel er fritatt for merverdiavgift (0 %). Momsen som er relevant, er importmomsen i EU-landet der pakken ankommer, for eksempel 25 % svensk moms. Den faste tollen på 3 € kommer i tillegg til denne importmomsen og har ingenting med norsk MVA å gjøre.
Når endrer reglene seg igjen?
Overgangsordningen med den faste tollen varer fra 1. juli 2026 til 1. juli 2028. PID ble obligatorisk 1. november 2026, og samme dag kom EUs behandlingsgebyr på 2 € per varenummer (delegert forordning (EU) 2026/2152). Tollreformen ble vedtatt 16. september 2026 og gjør markedsplassene til «importører for fjernsalg»; fra 1. juli 2028 blir EUs tolldatahub obligatorisk for netthandel.
Berørte land