Slik treffer e-fakturakravet utenlandske selskaper
Det er mva-registreringen som avgjør, ikke hvor selskapet hører hjemme. Kravet gjelder alle som er bokføringspliktige, og et utenlandsk selskap som står i Merverdiavgiftsregisteret, er bokføringspliktig på lik linje med et norsk aksjeselskap, fordi loven ikke har noe eget unntak for utenlandske virksomheter.
Likevel skriver flere veiledere at kravet gjelder «norske virksomheter». Det stemmer ikke for en utenlandsk selger med norsk mva-nummer: Selger den til en norsk bedrift, er salget innenlands i Norge, uansett om hovedkontoret ligger i Göteborg, Zürich eller Chicago. Har du utenlandske klienter som regner seg som unntatt, er det verdt en samtale før jul.
Det er bokføringsplikten som avgjør
Kjeden er kort. Den som er, eller skal være, registrert i Merverdiavgiftsregisteret, skal levere mva-melding (skatteforvaltningsloven § 8-3), og alle som skal levere mva-melding, er bokføringspliktige etter bokføringsloven § 2. Bokføringsplikten er i sin tur det som utløser kravet om å sende e-faktura til andre bokføringspliktige fra 2027.
Ingen av disse reglene stiller krav om bosted eller etablering. Måtte selskapet skaffe seg et mva-nummer i Norge fordi omsetningen passerte 50 000 kroner på tolv måneder, er det omfattet.
Hvem er omfattet fra 2027?
| Situasjon | Omfattet i 2027? | Hvorfor |
|---|---|---|
| Sveitsisk, amerikansk eller kinesisk selskap registrert gjennom MVA-representant | Ja | Mva-registrert, altså mva-melding og bokføringsplikt |
| Selskap fra EU, Island eller Storbritannia registrert direkte | Ja | Samme kjede; fritaket for representant endrer ikke bokføringsplikten |
| NUF (norskregistrert utenlandsk foretak) | Ja, på vilkår | Omfattet hvis foretaket er mva-registrert eller skattepliktig til Norge; NUF-statusen alene utløser ikke kravet |
| Selger som bare er registrert i VOEC-ordningen | Nei | Bokføringsloven unntar dem som bare er bokføringspliktige på grunn av VOEC |
| Utenlandsk leverandør uten norsk mva-registrering og uten skatteplikt hit | Nei | Ikke bokføringspliktig i Norge |
Tabellen gjelder salg til norske kunder som selv er bokføringspliktige. Salg til forbrukere faller utenfor.
Ett spørsmål er fortsatt uavklart: hvor langt rekker bokføringsplikten til et utenlandsk selskap med representant? Skatteetaten avgrenset den til det som har betydning for mva-rapporteringen, men den uttalelsen er fra 2006 og eldre enn dagens lov. For e-fakturaen er svaret klart nok. Salg som hører til den norske registreringen, er omfattet. Resten av regnskapet bør vurderes konkret.
Med MVA-representant: hvem står som avsender av fakturaen?
Selgeren er det utenlandske selskapet, ikke representanten. Fakturaen viser selskapets navn og organisasjonsnummer, og i tillegg representantens navn og adresse (bokføringsforskriften § 5-1-2). Siden 29. september 2026 er organisasjonsnummeret fra Enhetsregisteret en del av minstekravet til hvordan selgeren skal angis.
Hvem som faktisk sender EHF-filen ut i Peppol, sier regelverket ingenting om. Det kan være selskapets eget system, et aksesspunkt det har avtale med, eller en løsning representanten stiller med. Avklar det før januar.
Bli enige med klienten om hvem som sender filen, og send en testfaktura før 1. januar. Sjekk at den har selskapets egne opplysninger som selger og representantens navn og adresse i tillegg. Det er den linjen som skiller fakturaen til et representert selskap fra en vanlig faktura.
Det finnes to grenser på 50 000 kroner, og de har ingenting med hverandre å gjøre. Grensen i merverdiavgiftsloven utløser registreringsplikten, mens grensen i bokføringsforskriften gir de aller minste en lettelse i e-fakturakravet. Er selskapet mva-registrert, kan det aldri bruke lettelsen.
Kravet gjelder salg mellom bokføringspliktige, ikke til forbrukere
Plikten gjelder salg av varer og tjenester til andre bokføringspliktige. Det følger av lovendringen 19. juni 2026 nr. 39. En forbruker er ikke bokføringspliktig, så B2C er utenfor uten at det står noe eget unntak.
Offentlig sektor har hatt e-faktura lenge: Siden 2. april 2019 har offentlige oppdragsgivere stilt krav om elektronisk faktura i kontraktene sine. Har selskapet allerede fakturert en kommune eller et helseforetak, finnes løsningen trolig, og den må nå tas i bruk overfor private kunder også.
Lettelsen for de minste gjelder ikke den som leverer mva-melding
Forskriften 29. september 2026 gir en lettelse til den som har omsetning på høyst 50 000 kroner i et kalenderår og leverer skattemelding for formues- og inntektsskatt (ny § 1-2 i bokføringsforskriften). For dem gjelder e-fakturakravet bare hvis faktureringssystemet har funksjonen.
Lettelsen gjelder ikke regnskapspliktige, og heller ikke noen som leverer mva-melding. Et utenlandsk mva-registrert selskap får den derfor aldri, uansett hvor lite det selger i Norge.
Tidslinjen: 2027, 2028 og 2030
Kravet kommer i tre trinn. Sending først, så kjøpers organisasjonsnummer, og til slutt mottak og digital bokføring fra 1. januar 2030.
| Dato | Hva endres | Hjemmel |
|---|---|---|
| 2. april 2019 | Offentlige anskaffelser: oppdragsgiver krever e-faktura | FOR-2019-04-01-444 |
| 1. januar 2027 | Plikt til å sende EHF eller Peppol BIS Billing 3.0+ til bokføringspliktige kunder | Lov nr. 39, bokføringsloven § 10 |
| 1. januar 2028 | Kjøpers organisasjonsnummer på fakturaen; salgsdokumentet skal alltid sendes kjøperen | FOR-2026-09-29-1933 |
| 31. desember 2029 | Siste dag for andre avtalte formater som EDIFACT og E2B | FOR-2026-09-29-1933 |
| 1. januar 2030 | Plikt til å ta imot e-faktura; regnskapet føres i et elektronisk system | Lov nr. 39, bokføringsloven § 7 |
Plikten til å sende gjelder fra 2027. Men ingen kjøper må kunne ta imot før 2030, og derfor slår kravet i praksis bare inn når kunden står i ELMA. Det er slik Skatteetaten beskriver det i uttalelsen fra 30. september 2026. Frivillig blir det ikke av den grunn.
Fram til 31. desember 2029 kan dere også bruke et annet strukturert format, for eksempel EDIFACT eller E2B, hvis kunden og dere avtaler det. Selgeren kan ikke bestemme det alene.
Når kunden ikke står i ELMA
En kunde som ikke står i ELMA, kan ikke motta EHF gjennom Peppol, så da fakturerer du som før, også med PDF. Fellen er at kunden kan registrere seg når som helst i løpet av året, og fra den dagen holder ikke PDF lenger. Sjekk registeret før hver faktura, eller la aksesspunktet gjøre det.
Slik sender du EHF til en norsk kunde
Du trenger tre ting: organisasjonsnummeret, et system som lager EHF, og et aksesspunkt i Peppol. Resten er oppsett.
EHF og Peppol BIS Billing 3.0
Forskriften godkjenner fire standarder: EHF Fakturering, Peppol BIS Billing, EHF Selvfakturering og Peppol BIS Self-Billing, alle i versjon 3.0 eller nyere. EHF står for Elektronisk handelsformat og er den norske varianten, mens Peppol BIS Billing er den europeiske, bygd på standarden EN 16931. Lager selskapets system allerede Peppol BIS Billing 3.0 for kunder i Belgia eller Nederland, er mye av jobben gjort.
ELMA og aksesspunktet
ELMA, Elektronisk mottakerregister, er oversikten over hvem som kan ta imot e-faktura i Norge. Registeret drives av Digdir. Aksesspunktet slår opp kunden der og leverer filen gjennom Peppol. Selskapet kobler seg ikke på nettverket selv: Aksesspunktet er en tjenesteleverandør, ofte bygd inn i regnskaps- eller ERP-systemet.
Steg for steg for et selskap uten etablering i Norge
- Finn fram organisasjonsnummeret fra mva-registreringen. Det identifiserer selskapet både i Peppol og på fakturaen.
- Velg et aksesspunkt og bli identifisert med organisasjonsnummeret.
- Registrer selskapet i ELMA som mottaker, så norske leverandører kan sende e-faktura. Fra 2030 er det et krav.
- Sett opp systemet: representantens opplysninger nå, kjøpers organisasjonsnummer fra 2028.
- Send en første faktura til en kunde som står i ELMA, før 1. januar 2027.
Uten organisasjonsnummer ingen ELMA-registrering. Så lenge mva-registreringen ikke er ferdig, kan selskapet ikke sende EHF i eget navn. Skal klienten starte salg i Norge i 2027, bør søknaden sendes i god tid.
Dette endrer seg ikke
Selve mva-meldingen er den samme, det er bare fakturaens form som endres. Mva-meldingen leveres fortsatt i Altinn, med de samme terminene. Kravene til innholdet er de samme som når du skal fakturere en kunde i Norge: obligatoriske opplysninger, valuta og MVA-tillegget bak nummeret, med kjøpers organisasjonsnummer som nytt krav fra 2028. Satsene er uendret: 25 %, 15 % og 12 %.
SAF-T er en egen plikt, og e-fakturakravet erstatter den ikke.
Trenger du hjelp med fakturering i Norge?
Eurofiscalis er MVA-representant for utenlandske selskaper som er registrert i Norge. Vi går gjennom hva e-fakturakravet betyr for klientens fakturaer, og hva som må være klart 1. januar. Bestill en samtale med en spesialist.
Ofte stilte spørsmål
Blir e-faktura obligatorisk for alle bedrifter i Norge?
Fra 1. januar 2027 for salg mellom bokføringspliktige virksomheter. Salg til forbrukere er utenfor, og de aller minste uten mva-registrering får en lettelse. Et utenlandsk selskap med norsk mva-registrering er omfattet, på samme måte som det er omfattet av resten av reglene om mva i Norge.
Må en utenlandsk leverandør sende meg EHF?
Bare hvis leverandøren er bokføringspliktig i Norge, typisk fordi den står i Merverdiavgiftsregisteret. En utenlandsk leverandør uten norsk mva-registrering og uten skatteplikt hit har ingen slik plikt og kan fortsatt sende PDF. Selv må du kunne ta imot e-faktura fra 2030, uansett hvem som sender.
Trenger et utenlandsk selskap MVA-representant for å sende e-faktura?
Nei, ikke for e-fakturaens del. Representanten følger av mva-registreringen: Et selskap uten etablering i Norge registreres gjennom representant, med mindre det hører hjemme i EU, Island eller Storbritannia. Sveits og Liechtenstein er ikke fritatt. Fakturaen sendes uansett i selskapets eget navn.
Gjelder kravet salg til forbrukere og VOEC-ordningen?
Nei. Kravet gjelder salg til andre bokføringspliktige, og forbrukere er ikke det. En selger som bare er registrert i VOEC-ordningen, er ikke bokføringspliktig på grunn av den registreringen og er derfor ikke omfattet. Selger den også til bedrifter med vanlig mva-registrering, gjelder kravet for de salgene.
Er en NUF omfattet på samme måte som et norsk selskap?
Ikke automatisk. Et norskregistrert utenlandsk foretak er omfattet hvis det er mva-registrert, eller hvis det er skattepliktig til Norge og dermed regnskapspliktig og bokføringspliktig. Selve registreringen som NUF i Enhetsregisteret utløser ikke e-fakturakravet: Det er virksomheten i Norge som avgjør.
Kan jeg fortsatt sende PDF-faktura i 2027?
Bare til kunder som ikke kan ta imot e-faktura. Står kunden i ELMA, holder ikke PDF lenger, heller ikke som vedlegg på e-post. Fram til 31. desember 2029 kan dere også avtale et annet strukturert format, for eksempel EDIFACT. Fra 2030 skal alle bokføringspliktige kunne ta imot.
Har kravet noe med ViDA eller det britiske kravet å gjøre?
Nei. Norge er ikke med i EU, og e-fakturering i EU fra 2030 under ViDA gjelder ikke her, bare for norske selskaper som selger inn i EU. Det britiske e-fakturakravet for 2029 er også en egen sak, mens det norske kravet bygger på bokføringsloven og har egne frister og formater.
Berørte land