Rapporterer Whatnot deg til Skatteetaten? Nei, ikke for varesalg
For salg av varer sender Whatnot ingen opplysninger om deg til Skatteetaten. Det er ikke et hull i systemet. Det er et valg i norsk rett, og mange tror det motsatte fordi Norge fikk egne regler for digitale plattformer fra 1. januar 2026.
DPI fra 2026 dekker tjenester og utleie, ikke varer
Norge har tatt inn OECDs modellregler under navnet digital plattforminformasjon (DPI), i skatteforvaltningsloven § 7-11. Opplysningsplikten gjelder plattformer som formidler salg av tjenester, utleie av fast eiendom og utleie av transportmidler. Salg av varer står ikke i listen. Delen av OECD-modellen som omfatter varer, er frivillig, og Norge har ikke innført den (Skatteetaten om DPI).
Plattformene med plikt leverer innen 31. januar året etter, men Whatnot, som formidler varer og ikke tjenester, har rett og slett ingenting å levere for kortene dine.
DAC7 gjelder selgere hjemmehørende i EU
DAC7 er et EU-regelverk, direktiv (EU) 2021/514. Norge står utenfor EU og har ikke tatt det inn. Plattformen rapporterer bare selgere som er hjemmehørende i en medlemsstat, og hjemstedet leses ut av tre opplysninger: hovedadressen din, landet som har utstedt skatteidentifikasjonsnummeret ditt (TIN), og for et selskap, landet der det har et fast driftssted.
Et norsk fødselsnummer eller organisasjonsnummer gjør deg ikke hjemmehørende i noen medlemsstat. Heller ikke et mva-nummer i et EU-land gjør det alene. Dermed blir et norsk foretak som er mva-registrert i Tyskland for et lager der, ikke automatisk en rapporteringspliktig selger. Avgjørende er om Whatnot behandler foretaket som hjemmehørende der, for eksempel fordi det har fått et tysk skattenummer eller har et fast driftssted i landet.
Whatnot åpner per i dag ikke selgerkontoer i Norge. I Europa tar plattformen foreløpig imot selgere i blant annet Tyskland, Nederland, Belgia, Østerrike og Storbritannia. I praksis er det altså strukturen din i et av disse landene som er den rapporterte selgeren, ikke du som person i Norge. Oppgi aldri en adresse som ikke er din for å få en konto: da er det den adressen som styrer rapporteringen, og feilopplysningen er din. Oppsettet med lager og registrering står i guiden om å selge til EU fra Norge.
Slik går opplysningene fra Whatnot via Irland
Opplysningene går alltid via Irland før de når en skattemyndighet. Europeiske selgere har avtale med Whatnot Europe Limited, et selskap etablert i Irland. Det er dette selskapet som leverer DAC7-oppgaven, til Revenue Commissioners. Irland sender så opplysningene videre, gjennom automatisk utveksling, til landene der selgerne hører hjemme: BZSt for et tysk selskap, Belastingdienst for et nederlandsk. En britisk struktur havner hos HMRC etter de britiske reglene.
En plattform registrerer seg i ett medlemsland og rapporterer alle europeiske selgere der. Utvekslingen mellom myndighetene gjør resten, og Norge er ikke med i den for varesalg.
Å rapportere er ikke å kreve inn. Whatnot informerer myndighetene om salget ditt, men betaler ikke mvaen din, bortsett fra på små importforsendelser. Den fordelingen står i guiden om hvem som krever inn mva på Whatnot.
Frist 31. januar, og kopien du bør oppbevare
Whatnot rapporterer senest 31. januar året etter, så salget i 2026 sendes innen 31. januar 2027. Ordningen gjelder fra aktiviteten i 2023.
Oppbevar oppgavene plattformen gir deg sammen med regnskapet. Opplysningene som allerede er sendt til myndighetene, forsvinner ikke om du legger ned kontoen etterpå.
enkelte kilder sier at Whatnot rapporterer «til BZSt», den tyske føderale skattemyndigheten, mens DAC7-oppgaven går til den irske skattemyndigheten. Begge deler stemmer. BZSt mottar opplysningene fra Irland, den sender dem ikke. Det er avsender og mottaker som blandes, og det forklarer mye av forvirringen på forumene.
Terskelen: 30 salg eller 2 000 euro
Du blir rapportert så snart du har 30 salg eller mer, eller salget passerer 2 000 euro i løpet av året. Bare den som holder seg under begge grensene samtidig, er unntatt. Slik lyder definisjonen av «unntatt selger» i vedlegg V til direktivet: færre enn 30 varesalg, for et samlet vederlag som ikke overstiger 2 000 euro. Terskelen står i euro, ikke i kroner, fordi det er EU-regelen som gjelder for kontoen din.
| Året ditt på Whatnot | Rapportert? |
|---|---|
| 12 salg, 800 euro | Nei (under begge grensene) |
| 45 salg, 900 euro | Ja (30 salg nådd) |
| 8 salg, 2 400 euro | Ja (2 000 euro passert) |
| 29 salg, nøyaktig 2 000 euro | Nei (2 000 euro ikke passert) |
Terskelen vurderes plattform for plattform. Salg på eBay eller andre steder legges ikke sammen med Whatnot-salget, hver operatør bruker testen på sine egne tall.
Én sone kan vi ikke avgjøre for deg: selgere med flere kontoer. Regelverket tenker per selger, ikke per konto, og å åpne en ekstra konto for å holde seg under 30 salg eller 2 000 euro endrer ingenting ved dine egne oppgaveplikter.
Opplysningene Whatnot sender
Whatnot sender full identitet, bankopplysninger og salget ditt kvartal for kvartal. Listen følger av vedlegg V til direktiv 2021/514.
| Opplysning | Personlig selger | Selskap |
|---|---|---|
| Identitet | Navn, fødselsdato | Foretaksnavn |
| Adresse | Hovedadresse | Hovedadresse |
| Skatteidentifikasjon | TIN og landet som utstedte det (ellers fødested) | Registreringsnummer i landet der selskapet er registrert |
| Mva-nummer | Hvis det finnes | Hvis det finnes |
| Fast driftssted | Ikke aktuelt | Faste driftssteder i EU |
| Utbetalingskonto | IBAN | IBAN |
| Salg | Vederlag og antall salg per kvartal | Vederlag og antall salg per kvartal |
| Gebyrer | Provisjoner, betalingsgebyrer og avgifter som er holdt tilbake, ført for seg | Samme |
Kvartalsinndelingen har en konkret følge. Myndigheten ser ikke bare en årssum, den ser sesongmønsteret ditt. En kortselger som tar det meste av volumet i fjerde kvartal, eller rundt hver ny utgivelse, tegner en jevn og planlagt aktivitet. Nettopp den typen spor mater spørsmålet om status senere.
Brutto eller netto: hva myndighetene faktisk regner ut
Regelverket ber ikke Whatnot rapportere salget ditt før gebyrer, og det er nettopp derfor avviket blir synlig. Mange guider gjentar at «plattformen rapporterer brutto, du ser netto». Direktivet definerer vederlaget fratrukket gebyrer, provisjoner og avgifter som plattformen holder tilbake eller krever inn, og gebyrene rapporteres for seg.
Konkret får skattemyndigheten to beløp: det som ble utbetalt til deg, og det Whatnot beholdt. Legg dem sammen. Da har du salget før gebyrer, og myndigheten trenger ikke gjette.
Hva som inngår i beløpet
- Frakt kjøperen betaler via plattformen : regnes normalt verken som vederlag eller gebyr når beløpet ikke går videre til deg. Kontroller likevel hvordan det står i din egen oppgave.
- Mva du selv fakturerer : inngår. Bare avgifter plattformen holder tilbake eller krever inn, trekkes fra.
- Refusjoner i løpet av året : trekkes fra. En refusjon året etter kan føre til at plattformen retter oppgaven.
Avstem mot plattformens salgsoppgaver
Salgsoppgavene plattformen stiller til rådighet, er referansedokumentet ditt. Bruk dem til å finne salget før gebyrer og hvert gebyr som er trukket, og kontroller tallene før du fører regnskapet.
Ta en kortselger med tysk konto og ett års salg. Tallene er fiktive og runde, og bygger ikke på Whatnots faktiske gebyrer:
| Post | Beløp |
|---|---|
| Salg av varer (200 salg) | 10 000 euro |
| Provisjon og betalingsgebyr (fiktivt beløp) | 1 000 euro |
| Utbetalt til deg | 9 000 euro |
Her viser DAC7-oppgaven 9 000 euro i vederlag og 1 000 euro i gebyrer. Fører strukturen din bare 9 000 euro som omsetning, er salget underrapportert med 1 000 euro. Avviket kan leses linje for linje.
Gebyrene følger Whatnots gjeldende gebyrtabell og endrer seg over tid. Regn på nytt med dine egne salgsoppgaver.
regelen i direktivet er klar, plattformens praksis er det mindre. Hvordan feltet faktisk fylles ut, kan ingen garantere deg. Åpne DAC7-oppgaven og sammenlign den med salgsoppgavene fra plattformen før regnskapet lukkes. Tilsvarer plattformens tall salget før gebyrer, noter det, og oppbevar begge dokumentene sammen.
Skattenummeret Whatnot ber om
Whatnot ber om skatteidentifikasjonsnummeret ditt fordi direktivet krever det, og nekter du, stopper utbetalingene til slutt. Det er ikke en formalitet plattformen har funnet på. Det er innsamlingen vedlegg V pålegger.
Hvilket nummer du skal oppgi
- Du selger via et selskap i et EU-land : selskapets skattenummer i det landet (for et tysk selskap Steuernummer eller Wirtschafts-Identifikationsnummer), pluss mva-nummeret hvis selskapet har ett.
- Du selger via et norsk foretak med mva-registrering i et EU-land : TIN-et det landet har tildelt, hvis det finnes. Mva-nummeret er ikke et TIN.
Feilen er vanlig. I flere land ligner skattenummeret og mva-nummeret på hverandre, og i Østerrike er UID-nummeret et mva-nummer, ikke et TIN. Blander du de to, er det en feil opplysning som går til myndigheten.
Hvis du ikke oppgir det
Direktivet gir to påminnelser etter den første forespørselen, over minst 60 dager. Deretter skal plattformen enten stenge kontoen og hindre ny registrering, eller holde tilbake utbetalingen av salget til opplysningene kommer.
å blokkere utbetalingene for å slippe rapportering gir ingenting, for salget ligger fortsatt i Whatnots systemer og pliktene dine består akkurat som før. Du holder bare dine egne penger utenfor rekkevidde.
Hent din kopi
Plattformen skal også gi deg opplysningene som er rapportert om deg, innen samme frist. Hent kopien blant oppgavene plattformen stiller til rådighet: den hører hjemme sammen med regnskapet og skattemeldingen.
Rapportert er ikke beskattet: dette gjelder i Norge
Om du blir rapportert eller ikke, avgjør ingenting om skatten din i Norge. Europakommisjonen minner om det på siden om DAC7: ordningen innfører ingen ny skatt. For deg som bor i Norge, er skatteplikten på inntekten den samme, med eller uten en oppgave fra Whatnot.
Du selger egne ting
Gevinst ved salg av innbo og løsøre som har vært brukt i husholdningen, er skattefri, og tap gir ikke fradrag (skatteloven § 9-3). En samling kjøpt som investering kan vurderes annerledes. Den grensen er ikke opplagt og må tas konkret.
Du kjøper inn for å selge videre
Å kjøpe display for å åpne dem live, eller hente inn vintage for videresalg, er næringsvirksomhet når fire vilkår er oppfylt: aktiviteten er varig, har et visst omfang, er egnet til å gi overskudd og drives for egen regning og risiko. Da skattlegges overskuddet. Noen kronegrense å gjemme seg under finnes ikke.
«ingen rapporterer meg» er ikke det samme som «ingen vet». Strukturen din er rapportert i EU-landet, regnskapet viser hvert innkjøp du har gjort, og bankkontoen viser overføringene hjem til Norge, måned for måned. Skatteplikten i Norge følger de fire vilkårene, ikke om Skatteetaten har fått et tall fra plattformen.
Marginordningen og avansesystemet
DAC7 sender salgsprisen, aldri marginen eller innkjøpsprisen din. For en videreselger av brukte varer står grunnlaget for mvaen altså ingen steder i oppgaven. Har du lager i et EU-land, gjelder marginordningen i det landet. Avansesystemet er den norske varianten, for salg i Norge. Bare varelisten og innkjøpsbilagene lar deg gå fra den rapporterte salgsprisen til marginen som er avgiftspliktig, se marginordningen på Whatnot.
Hva DAC7-oppgaven sier om mva-situasjonen din
DAC7 er ingen mva-oppgave, men den viser mva-situasjonen din. Mva-nummeret til strukturen, eller mangelen på det, står ved siden av salgsvolumet og provisjonene Whatnot fakturerer.
En selger med jevnt volum og uten mva-nummer blir derfor en lett sak å finne for skattemyndigheten i strukturens land.
Har strukturen et gyldig mva-nummer, beregner den selv mvaen på gebyrene etter omvendt avgiftsplikt i sitt land, i Tyskland etter § 13b UStG. Kjøper et norsk mva-registrert foretak tjenesten, gjelder omvendt avgiftsplikt etter de norske mva-reglene.
oppgi mva-nummeret til plattformen så snart strukturen har ett. Ellers viser oppgaven en aktiv selger uten mva-identifikasjon. Én ting å passe på: en tysk Kleinunternehmer kan ikke trekke fra mvaen som beregnes på provisjonene. Det er en reell kostnad, og den hører hjemme i marginregnestykket.
Fire ordninger i nærheten endrer ingenting av dette:
- Ordningen med antatt leverandør (artikkel 14a i mva-direktivet) gjelder på Whatnot bare for små importforsendelser.
- DAC8 (direktiv 2023/2226) gjelder kryptoeiendeler, ikke salg på Whatnot.
- ViDA, EUs mva-reform, utvider rollen som antatt leverandør til korttidsutleie av bolig og persontransport, ikke til varesalg fra europeiske selgere.
- DPI i Norge gjelder tjenester og utleie, ikke varer.
Hva risikerer du ved avvik?
Risikoen ligger i to land, og ingen av dem henger på selve rapporteringen. I EU er det skattemyndigheten i strukturens land som kan holde DAC7-tallene opp mot regnskapet og mva-oppgavene, med sanksjonene som gjelder der.
I Norge gjelder det vanlige for inntekt som ikke er meldt. Skatten beregnes på nytt, med tilleggsskatt på 20 % (skatteforvaltningsloven § 14-3). Ved grov uaktsomhet eller forsett kan det komme skjerpet tilleggsskatt på 20 eller 40 % i tillegg (§ 14-6). Skatteetaten kan som hovedregel endre fem år tilbake, ti år ved skjerpet tilleggsskatt (§ 12-6).
oppdager du et avvik for et tidligere år, rett det før noen spør. Frivillig retting, altså at du selv gir riktige opplysninger før Skatteetaten har tatt kontakt, gir som hovedregel ikke tilleggsskatt (§ 14-4). Finner myndigheten avviket først, er det tilleggsskatten som står på bordet.
Trenger du hjelp med DAC7-tallene fra Whatnot?
En DAC7-oppgave som ikke stemmer med regnskapet, en EU-struktur som mangler riktig skattenummer, eller tidligere år som bør rettes: slike saker løses bedre før et brev fra myndighetene enn etter. Eurofiscalis hjelper deg å avstemme Whatnot-oppgavene, og kan være din MVA-representant i Tyskland når lageret står der.
Ofte stilte spørsmål
Rapporterer Whatnot meg til Skatteetaten?
Nei, ikke for varesalg. De norske DPI-reglene i skatteforvaltningsloven § 7-11 gjelder tjenester og utleie, ikke salg av varer, og DAC7 omfatter bare selgere hjemmehørende i EU. Opplysningene går til landet der strukturen din hører hjemme. Plikten til å melde inntekten i Norge er uendret.
Må jeg ha firma i EU for å selge på Whatnot fra Norge?
Ja, i praksis, eller et selskap i et annet land Whatnot støtter, som Storbritannia. Whatnot åpner per i dag ikke selgerkontoer i Norge, så kontoen knyttes til en struktur i et land plattformen tar imot. Om aktiviteten samtidig er næring i Norge, avgjøres av fire vilkår, se guiden om å selge privat eller som firma på Whatnot.
Jeg har selskap i Tyskland: hvem får opplysningene?
BZSt, den tyske føderale skattemyndigheten. Whatnot Europe Limited rapporterer til den irske skattemyndigheten, som sender opplysningene videre til Tyskland fordi selskapet hører hjemme der. Skatteetaten får ingenting. Det er også i Tyskland mva-kontrollen starter, se mva i Tyskland for satser og frister.
Rapporterer Whatnot til HMRC hvis jeg selger via et britisk selskap?
Ja, men alltid via Irland. Whatnot rapporterer britiske selgere til den irske skattemyndigheten, som sender videre til HMRC. De britiske reglene har gjeldt siden 1. januar 2024, med unntak under 30 salg og rundt 1 700 pund (GOV.UK). Skatteetaten får heller ikke her noe.
Må jeg registrere meg for mva i EU fordi jeg blir rapportert?
Nei. DAC7 skaper ingen mva-plikt. Det er hvor varene står, og hvem du selger til, som avgjør registreringen: et lager i et EU-land gir som regel registrering der, med eller uten rapportering. Oppgaven gjør bare en manglende registrering lettere å oppdage for myndigheten i det landet.
Er det det samme på TikTok Shop?
Ja, for prinsippet. DAC7 gjelder alle salgsplattformer, med de samme tersklene på 30 salg eller 2 000 euro, og tersklene legges ikke sammen på tvers av plattformer. Ruten avhenger av hvilket land hver plattform rapporterer i. Detaljene står i gjennomgangen av DAC7 på TikTok Shop.
Berørte land